BEVAR DOVREFJELL SIN KLAGE PÅ SNØHEIMSAKEN

Skrevet av Torgrim Sørseth, Søndag 15. november 2009

Interesseorganisasjonen ”Bevar Dovrefjell mellom istidene”

6260 SKODJE

Skodje 10.08.2009

                                                                                                           

 

Direktoratet for naturforvaltning

7485 Trondheim

 

 

Interesseorganisasjonen ”Bevar Dovrefjell mellom istidene” klager herved på Dovrefjellrådets ufullstendige utredning og behandling av Snøheimsaken i forhold til verneformålet.

 

Det er med stor skuffelse vi ser at Dovrefjellrådet heller ikke denne gangen har fulgt opp sin forvaltningsmessige oppgave med faglig å utrede Snøheim i forhold til verneinteressene i Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark. Det blir i saksframlegget viet stor plass til Dovrefjellrådets tolking av saksgangen fram til nå, og henvist til føringer og instruksjoner vi ikke kjenner igjen fra saksgangen. Vi mener at hele Snøheimsaken er bygget på manglende hjemmel i verneforskriften og at dette har ført til at saken har kommet helt ut av proporsjon i forhold til den opprinnelige meningen med vernet av Dovrefjell.

Vi minner om at friluftsliv og næringsutvikling ikke er nevnt som ett av hovedformålene med akkurat denne nasjonalparken, jfr. forskriftens § 2. Hovedformålet som er vern av leveområdene for villreinen, viser tydelig at vernet mot nye inngrep i nasjonalparken skal være sterkt. Når nye inngrep planlegges må det vurderes om inngrepene i det hele tatt er nødvendig, sett ut fra om eksisterende tilbud allerede dekker behovene slik at ”allmennheten er sikret tilgang til tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging”, som det så fint heter i verneformålet for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.

Det minste en bør kunne kreve av en forvaltningsmyndighet er at den evner å se inngrepene i forhold til verneformålet og ikke i forhold til søkers behov. Et så stort inngrep som det er søkt om på Snøheim, må utredes grundigere og sees i sammenheng med andre eksisterende og planlagte inngrep i nasjonalparken. Vi mener at Snøheimsaken fortsatt handler om vårt nasjonale og internasjonale ansvar for villreinen, bevaring av et stort sammenhengende og vesentlig uberørt fjellområde, og dessverre alt for mange usikkerhetsmomenter.

For å belyse Dovrefjellrådets (DR) saksbehandling har ”Bevar Dovrefjell mellom istidene” trukket opp 9 forskjellige forhold/tema som vi krever enkeltvis og spesifiserte svar på før klagesaken avgjøres.

1: Manglende høringsrunde vedrørende vernespørsmålet:

Det er ikke på noe tidspunkt utført en helhetlig høringsrunde i Snøheimsaken med bakgrunn i verneforskriften. I sin behandling av saken har Dovrefjellrådet uttalt at Dovre kommune sin høringsrunde i mai 2008 også skulle gjelde som ”felleshøring”. Etter vår mening blir dette helt feil, da denne behandlingen tok for seg DNT Oslo&O sin rammesøknad om bygging og utviding av Snøheim med bakgrunn i plan og bygningsloven. Når Snøheimsaken skal behandles og faglig utredes i forhold til vernebestemmelsene, slik også forvaltningsplanen krever, må forvaltningsmyndigheten sende saken på høring til alle berørte organer, organisasjoner og interesserte parter, også private rettighetshavere.

Det vil være en saksbehandlingsfeil å ikke gjennomføre en slik elementær høringsprosess i en sak av denne karakter.

BDMI krever derfor at Snøheimsaken sendes på full høringsrunde før saken faglig utredes i forhold til vernebestemmelsene, subsidiært at DR redegjør for hvorfor Snøheimsaken er unntatt høring i forhold til verneforskriften, og hvor dette eventuelt er hjemlet.

 

2: Opprinnelig mandat og krav om utredning av ulike alernativer:

I e-post av 27. mai 2008, fra Ekspedisjonssjef Harald Smith Rudberg i Miljøverndepartementet til Dovre kommune ved planlegger Berhard Svensgård, går det fram hva MD mener er Dovrefjellrådets og Dovre kommunes oppgave i Snøheimsaken.

Oppgaven som MD gav til Dovre kommune/Dovrefjellrådet var å vurdere Snøheim i forhold til følgende tre scenario:

1. Om tiltaket i det hele tatt kunne tillates. (flytting/riving)
2. Reetablering og restaurering.
3. Reetablering, restaurering og utvidelse.

Saksbehandleren i kommunen, Berhard Svensgård, informerte sannsynlig vis ikke DR om denne e-posten, og behandlingen av Snøheimsaken tok derfor en retning som vi mener ikke er korrekt og ikke i henhold til verken instruks eller forvaltningsplan. Dermed fikk vi ikke en utredning som et slik inngrep krever, men en behandling som verken er tuftet på vernefaglige eller villreinfaglige utredninger. At Dovrefjellrådet ikke fikk beskjed om e-posten, fritar ikke DR fra å utføre oppgaven så snart dette ble kjent for dem. Vi vet at Villreinnemnda ved flere anledninger har gjort DR oppmerksom på dette kravet til en prinsipiell vurdering. Slik vi ser det har det vært god tid til å utrede disse spørsmålene. Vi mener derfor at Snøheimsaken i det hele tatt ennå ikke er utredet i forhold til verneformålet.

Hvis en ser på Reinheim, så har jo denne hytta dekket behovet for overnatting ved foten av Snøhetta i mange tiår. Vi har inntrykk av at forvaltningsmyndigheten kun har behandlet alternativet som åpner for ny drift og utbygging av Snøheim, selv om Reinheim fullt ut vil kunne dekke behovet for overnatting alene. Vi mener at mangelfull og gjennomført selektiv saksbehandling har ført til at opprinnelige alternativer ikke er vurdert. Dette har påvirket utviklingen og omfanget av saken, og vært til hinder for både en omfattende høringsrunde og den faglige utredningen som saken trenger.

Å utrede de tre opprinnelige alternativene har ikke blitt gjort. Dette er også en saksbehandlingsfeil. Vi forventer at forvaltningsmyndigheten tar oppgaven på alvor og starter i rett ende av saken. Det må utredes faglig og grundig, på basis av en bred høring, om Snøheim kan tillates i forhold til det strenge verneformålet som er vedtatt for denne nasjonalparken.

BDMI krever derfor at DR utreder de opprinnelige alternativene for Snøheim, subsidiært at årsak til manglende utredning forklares/dokumenteres avklart i MD.

 

3: Det 4-årig forskningsprosjektet Regjeringen iverksatte for å se helheten i forholdet mellom bruk og vernet av Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark.

Som en følge av at Stortinget den 4. februar 2008 anmodet Regjeringen om å kartlegge villreinens arealbehov i forhold til friluftsliv, turisme og næringsvirksomhet ved ulike scenario i forbindelse med tilbakeføring av Hjerkinnanleggene, burde DR som forvaltningsmyndighet, uoppfordret sørget for at spørsmålet om Snøheims framtid ble innlemmet direkte i dette forskningsprosjektet.

Stortingets oppfordring skisserte altså at det igangsatte 4-årige forskningsprosjektet vil skaffe ny kunnskap om villreinens arealbehov, som igjen kan komme til nytte når verneverdiene skal vurderes opp mot turisme og næringsaktivitet. Snøheim er jo et næringsrelatert inngrep i nasjonalparken, og Snøheim har i flere tiår vært brukt i forbindelse med skytefeltet. Det er derfor opplagt og naturlig at Snøheimsaken burde være en del av det 4-årige forskningsprosjektet eller vurderes sammen med dette. Forskingsprosjektet skal jo nettopp ta for seg helheten i verneutfordringene i forbindelse med tilbakeføringen av Hjerkinnanleggene og områdene rundt Snøheim. Vi tillater oss å vise til brevet fra MD i forbindelse med endring av verneforskriften, der MD uttaler at forskningsprosjektet vil gi verdifull kunnskap som ideelt sett burde bli tatt med i beslutningsgrunnlaget.

Da Bevar Dovrefjell mellom istidene deltok på dialogseminaret på Hjerkinn i april, var det mange som reagerte på at verken DNT Oslo og Omegn eller KNT møtte opp. Etter hvert som vi fikk diskutert de ulike ”driverene” og helhetsbildet rundt vernet av nasjonalparken, fikk vi mange positive tilbakemeldinger på Bevar Dovrefjell sitt engasjement i saken. Vi fikk også frustrerte reaksjoner på den nærmest monopol-lignenede posisjonen som DNT har på hotelldrift i norske nasjonalparker. Mange av deltagerne på seminaret følte seg litt lurt over at spørsmålet om den videre framtid for Snøheim ikke var vurdert i sammenheng med villreinen, næringsliv, turisme og vei. Det er da åpenbart at dette hører sammen, og det er ulogisk at en uten grundig utredning kan bygge sommerhotell inne i nasjonalparken.

BDMI ber forvaltningsmyndigheten skaffe tilveie svar på hvorfor Snøheimsaken ble utelatt da det 4-årige forskningsprosjekt ble igangsatt. Prosjektet skal jo nettopp skaffe ny kunnskap om villreinens arealbehov i forhold til turisme og næringsaktivitet i området rundt Snøheimveien og Snøheim.

 

 

 

4: Manglende forutsetninger:

Etter vår mening, og dette er faktisk ikke bestridt av MD, hadde ikke MD hjemmel til å gi DNT tillatelse til reetablering og drift på Snøheim i 2005. Det manglende rettsgrunnlaget er nå ”reparert”. Verneforskriften åpner dog ikke uten videre for en reetablering uten at dette er utredet og behandlet i henhold til verneforskriften og forvaltningsplanen, dvs. konsekvensutredet. Slik sett er hele Snøheimsaken, både tildelingen til DNT og behandlingen i DR, tuftet på feil forutsetninger. Vi må vi allikevel huske at miljøverndepartementet stilte flere krav for å gå i gang med virksomhet på Snøheim. De opprinnelige forutsetningene var at Snøheim kunne tillates tatt i bruk igjen på følgende vilkår:

1. Istandsette anlegget til tradisjonell turisthyttedrift innen for rammen av nasjonalparkens bestemmelser og formål. (fomål § 2: turisme er ikke nevnt som formål, men ”allmennheten er sikret tilgang til tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.”) 
2. Kun sommerdrift.
3. Ikke etablering av ytterligere turisthytter i nasjonalparken
4. Fjerning av Snøheimveien.

Bare den usikkerhet som hersker rundt de endrede forutsetningene ville i hvilken som helst annen dispensasjonssak gitt grunn til å ta forholdene mer i øyesyn. I DR siste behandling av Snøheimsaken er flere av de opprinnelige forutsetningene slettet eller endret, uten at det er dokumentert hvem som har opphevet disse kravene som MD satte i 2005. Det er her vi mener at forvaltningsmyndigheten har tatt en forhastet og lettvint beslutning. Å hevde at DR er instruert og at det ”ligger føringer”, er en for tynn forklaring på at de opprinnelige og prinsipielle forutsetningene er fjernet.

Hjemmelen som er gitt DNT gjennom en lovgivningsprosess, eliminerer ikke kravet til saklig og forsvarlig behandling, herunder forholdet til verneformål, til gitte betingelser ved tildeling og retningslinjer i forvaltningsplanen. Bare den omstendighet at pkt 4 i tildelingen fra 2005 ikke kan besvares før i 2012, tilsier at en eventuell reetablering/utbygging ikke kan realiseres før det er tatt endelig standpunkt til vegen.

At forvaltningsmyndigheten argumenterer med at DNT kunne føle seg ”ført bak lyset” hvis det settes av tid og ressurser til å utrede saken etter forskrift/forvaltningsplanen, vitner om en lemfeldig behandling av saken. Det kan da virkelig ikke være slik at det er søker (DNT Oslo og Omegn) som er premissgiver for forvaltningsmyndighetens unntaksbehandling i en så viktig sak.

Da BDMI hadde møte med DNT Oslo og Omegn i mars, fikk vi høre at det ikke hastet med å komme i gang med utbyggingen og at det heller ikke lå noe prestisje i saken. Det er jo ikke bare DNT som kommer i et dårlig lys hvis en lite utredet utbygging og tilhørende aktiviteter, skulle vise seg å få ubøtelige konsekvenser for villreinen og verneformålet.

BDMI krever at Snøheimsaken stilles i bero inntil Snøheimveispørsmålet er endelig avklart, subsidiært at DR underbygger påstanden og dokumenterer en eventuell instruks om at de opprinnelige forutsetningene fra 2005 har opphørt.

 

5: Hastebehandling uten å konsekvensutrede irreversible inngrep:

Vi ser at Dovrefjellrådet bokstavelig talt har fulgt oppfordringen fra MD/DN om en rask avklaring i saken. Dette fritar ikke Dovrefjellrådet fra å følge en plan den selv har vært arkitekt for; ”Forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell”. I punkt 3.1 sies det at:

”Konsekvenser av irreversible tiltak som for eksempel terrenginngrep og nybygg skal være klarlagt før vedtak fattes.”

Her har forvaltningsmyndigheten en stor og uløst oppgave foran seg. Et utbygd Snøheim er i praksis et irreversibelt inngrep, sammenlignet med riving eller flytting, som var utgangspunktet da nasjonalparken ble opprettet i 2002. Når en i tillegg ser på omfanget med et bruksarealet til hele 1177 m², må en forvente at dette kvalifiserer til krav om klarlegging av konsekvensene før vedtak fattes.

I en så kontroversiell sak som Snøheimsaken, burde forvaltningsmyndigheten ha tatt initiativ til en brei utredning og høringsrunde fra starten av. Her er noen av spørsmålene som forvaltningsmyndigheten bør se nærmere på:

• Forvaltningsmyndigheten må med bakgrunn i vitenskapelige studier utrede om kombinasjonen Snøheim - Reinheim og tilhørende rutenett, i det hele tatt kan tillates innenfor rammen av nasjonalparkens hovedformål, slik at vi fortsatt sikrer villreinens arealbehov og opprettholder nasjonalparkens urørt-preg.
• Vil Reinheim alene tjene formålet med tilrettelegging for enkelt friluftsliv?
• Vil en riving av Reinheim bidra til å redusere ferdsel på kryss av de mange villreintrekkene mellom E6 og Snøhetta?
• Endelig avklare behov for nødbu / beite-tilsynsbu for alle brukere av område.
• Klarlegge andre aktørers framtidige behov og ønsker, for å sikre at vi ikke får andre store ”drivere” som kan virke negativt på villreinens arealbehov og urørtpreget som nasjonalparken har.

BDMI krever at konsekvensene kartlegges før vedtak fattes jfr. Forvaltningsplanens punkt 3.1 første avsnitt.

 

6: Hastebehandling uten reell faglig vurdering:

Forvaltningsplanens neste avsnitt; ”Prioritering mellom bruk og vern” sier at;

”Der verneforskriften forutsetter utøvelse av skjønn i avveiningen mellom bruk og vern skal det gjøres reelle faglige vurderinger før det fattes vedtak.”

Har DR kompetanse /ressurser til å løse en så stor oppgave? Hvilke reelle faglige vurderinger er foretatt? Hvilken fagekspertise er det Dovrefjellrådet bygger sin saksgang på? Og hvilken villreinfaglig forsking vises det til?

Så langt vi kan se, er det ikke gjort noen henvisninger til vitenskapelige utredninger i Snøheimsaken. At kanskje Norges viktigste villreintrekkveier går i beltet mellom Snøheim og Hjerkinn er helt neglisjert.

BDMI krever at det gjøres reelle villreinfaglige vurderinger, som også inkluderer Reinheim, før vedtak om Snøheim fattes, jfr. forvaltningsplanens punkt 3.1, andre avsnitt. 

7: Konflikten friluftsliv og verneformål:

Videre, i forvaltningsplanens kapittel om friluftsliv står det;

”I tilfeller der friluftsliv kommer i konflikt med verneformålet, skal friluftslivet vike.”

Snøheim er vel mer næringsutvikling enn friluftsliv, siden enkelt friluftsliv er mer enn godt nok ivaretatt av eksisterende anlegg. Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark er ett av de siste store ”urørtområdene” i Sør-Norge, som med forvaltningsmyndigheten i spissen, paradoksalt nok skal tilrettelegges for størst mulig besøk. Da vil jo vernet av ”urørtområder” virke mot sin hensikt, i og med at urørtpreget gradvis vil forsvinne og naturkvalitetene kan påvirkes negativt. At forvaltningsmyndigheten åpner for nye og irreversible inngrep i nasjonalparken før fagmiljøets utredning av konflikten friluftsliv/næringsutvikling - villrein/verneformålet er ferdig, blir etter vår mening dramatisk feil.

BDMI krever at behandlingen av Snøheimsaken stilles i bero i fire (4) år til, slik at det 4-årige forskningsprosjektet kan bekrefte/avkrefte om aktivitetene og friluftslivet som DNT Oslo og Omegn legger opp til, kommer i konflikt med verneformålet.

 

8: Dovrefjellrådets oppgave i forhold til den endrede forskriften:

MD skaffet hjemmel for å behandle Snøheimspørsmålet ved å endre verneforskriften i mars 2009. Sakspapirene slår langt på veg fast at DNT fikk overta Snøheim på sviktende grunnlag. Dette medfører at forvaltningsplanen for Dovrefjell sin innplassering av Snøheim som brukssone også er tvilsom. Slik har saken fått utviklet seg – feil på feil.

Dovrefjellrådet har denne gang fått i oppgave å utrede behovet for:

1. nødvendig istandsetting og
2. eventuelt utvidelse av Snøheim.

Men hvem sitt behov skulle DR utrede? Når begynte saksbehandlende myndighet å se saken fra utbyggers side? Skal ikke forvaltningsmyndigheten gi samfunnet trygghet om at behandlingen av slike saker skal foregå etter demokratiske prinsipper? Skal DNT sitt økonomiske behov telle i det hele tatt? Eller er det hva som er tilstrekkelig overnattingskapasitet i nasjonalparken, vurdert opp mot ”allmennhetens tilgang til enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging”, som er Dovrefjellrådets mandat i denne saken?

Igjen legger forvaltningsmyndigheten opp til hovedsakelig å vurdere bare den ene siden av saken, DNT sitt behov. Det legges samtidig opp til at en utvidelse av åpningstiden bare skal være en formalitet. Dette er svært uheldig for videre forvaltning av verneformålet i nasjonalparken, og BDMI er redd for at en slik saksbehandling kan brukes som eksempel og brekkstang i senere dispensasjonssaker. Vi mener at dette vil:

• Gi en svært sterk, og etter vårt syn, dårlig signaleffekt for andre aktører i nasjonalparken.
• Gjøre det vanskelig å opprettholde den strenge naturvernforvaltning som verneforskriften legger opp til.
• Føre til at DNT Oslo og Omegn bruker opp velvilje som lokale prosjekter og utmarksnæring på et senere tidspunkt kan trenge.
• Uthule forvaltningsplanen. Hvis et så stort inngrep som Snøheim representerer kan realiseres uten at det gjøres en grundig vernefaglig utredning, vil dette skape presedens for framtidig saksbehandling.

Det kommer klart fram av brev fra MD, at forvaltningsmyndighet ikke har tatt stilling til saken. Med de begrensede faglige ressursene som Dovrefjellrådet rår over i forhold til den mektige oppgaven som en total behandling av vernespørsmålet i Snøheimsaken er, vil det være naturlig å utsette saken til den igangsatte villreinforskningen i området er sluttført og forutsetningene med bla. Snøheimveien er på plass, samt at det totale omfanget av inngrepet er grundigere utredet.

Det er faktisk forvaltningsmyndigheten som bør være premissgiver og stille krav til utbygger i en så viktig sak. Kun ved å utrede de ulike alternativene faglig og grundig, kan vi forhindre en bit-for-bit forvaltning vi ikke aner utgangen av. Som nevnt tidligere så er en reell faglig vurdering av saken påkrevd i forvaltningsplanen for nasjonalparken.

BDMI krever at forvaltningsmyndigheten på vernefaglig grunnlag behandler saken i forhold til hva som er tilstrekkelig overnattingskapasitet i nasjonalparken, vurdert opp mot ”allmennhetens tilgang til enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging”, ikke hva som er DNT sitt praktiske eller økonomiske behov.

 

9: Framtidig strategi i forvaltning av verneområdene i Dovrefjell og Sunndalsfjella Nasjonalpark.

Da Stortinget 23.03.1999 vedtok å opprette et regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet (RØ), ble det i denne saken vedtatt at:

”Hjerkinn skytefelt legges ned i samsvar med pkt. 7.2 i St.meld.nr. 11 (1998-99) som ledd i en omfattende plan for utvidet vern av Dovrefjell gjennom Sunndalsfjella nasjonalpark, som forlengelse av Dovrefjell nasjonalpark, og landskapsvernområder vestover fra Rondane nasjonalpark, jf. Ny landsplan for nasjonalparker i St.meld.nr. 62 (1991-92).”

Det er av Stortinget forutsatt at tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt skal gi ”en betydelig naturverngevinst”, og at arealer som innlemmes i framtidige verneområder på Dovrefjell, skal tilbakeføres til en mest mulig opprinnelig naturtilstand. Det lå vel derfor i kortene at intensjonene med nedlegging av skytefeltet var et utvidet vern, ved at området skulle restaureres og innlemmes i nasjonalparken?

Forvaltningsmyndigheten bør også skissere en framtidig maksimalbelastning for nasjonalparken, slik at både næringslivsaktører og miljøengasjerte brukere har en felles forståelse av hva vi ønsker med Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark. I verste fall kan en så stor tilrettelegging som Snøheim, føre til at en på sikt må kvotere turismen i nasjonalparken. Dette praktiseres i mange andre miljøbevisste nasjoners verneområder.

 

BDMI krever at forvaltningsmyndigheten redegjør for videre strategi for en utvidelse av nasjonalparken, og at det skisseres en forventet framtidig maksimal-belastning for nasjonalparken, før en tar endelig beslutning i Snøheimsaken.

 

 

På basis av ovenstående punkter, krever ”Bevar Dovrefjell mellom istidene”:

• Prinsipalt at behandling av Snøheimsaken utsettes til etter at det 4-årige forskningsprosjektet om villrein/Snøheimvegen er gjennomført.
• Subsidiært at det gjennomføres en full høring i saken med etterfølgende konsekvensutredning i samsvar med forvaltningsplanen og forsvarlig forvaltingspraksis.

Siden saken etter vår mening har kommet ut av alle proporsjoner, både på grunn av ensidig tolking av sentrale føringer og liten vilje til å utføre utredninger som beskrevet i forvaltnings-planen, vil vi vurdere å innhente en rettslig vurdering av beslutningsgrunnlaget og saksbehandlingen. En grundig og faglig utredning av Snøheimsaken kan bli en krevende, men overkommelig oppgave, som det strenge vernet som lå til grunn da nasjonalparken ble opprettet i 2002 fortjener at vi tar oss tid til. ViSa-rapportarbeider, verneplanprosesser og nå det 4-årige villreinprosjektet i Snøhettaområdet blir helt uten mening hvis vi reetablerer Snøheim uten å ta hensyn til hovedformålet med vernet av nasjonalparken, som er villreinen.

Vi krever at klagen gis utsettende virkning, slik at ingen aktivitet igangsettes på Snøheim før denne klagesaken er ferdig behandlet, og at all behandling av saken i forhold til Pl&B-loven i Dovre kommune stilles i bero til Snøheimsaken har fått en saklig og korrekt avklaring i forhold til verneforskriften og forvaltningsplanen.

 

 

 

 

For interesseorganisasjonen ”Bevar Dovrefjell mellom istidene”

 

Torgrim Sørseth, leder                                                 Hans Erik Wold, nestleder

 

Kopi er sendt til:

 

Dovre kommune

Lesja kommune

Oppdal kommune

Tynset kommune

Folldal kommune

Sunndal kommune

Rauma kommune

Nesset kommune

Dovrefjellrådet v/sekretæriat

Oppland fylkeskommune

Møre og Romsdal fylke

Sør-Trøndelag fylkeskommune

Statskog

Lesja Fjellstyre

Sunndal Fjellsyte

Nesset Fjellstyre

Dovre Fjellstyre

Oppdal Bygdealmenning

Joramo Bygdealmenning

Rauma Fjellstyre

Norges Bondelag

Norges Bonde og Småbrukarlag

Norges Naturvernforbund (inkl. berørte fylkeslag)

Den Norske Turistforening O & O

Norges Jeger- og Fiskerforbund

WWF-Norge

Snøhetta Villreinutvalg

Snøhetta og Knutshø villreinnemnd

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Direktoratet for Naturforvaltning

Energi og miljøkomiteen

Miljøverndepartementet

Riksrevisjonen

Eikesdal Sameie

Forsvarsbygg

Norsk Villreinsenter Nord