BEVAR DOVREFJELL TIL SAK FOR VILLREINEN
 |
|
GPS-plott fra Rondane i 2009... |
Interesseorganisasjonen "Bevar Dovrefjell mellom istidene" ser ingen annen utvei enn å gå til søksmål mot Miljøverndepartementet for å få en helhetlig og naturfaglig utredning av Snøheimsaken.
BDMIs styre besluttet i møte 28. mars 2010 å få prøvd Snøheimsaken for domstolene. Spørsmålet om framtidig bruk av Snøheim (d.v.s. flytting eller riving), ble omtalt og avklart da Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark ble opprettet i 2002. Ved utarbeidelsen av verneforskriften for nasjonalparken ble det ikke lagt til grunn en videre bruk av Snøheim.
Hadde naturforvaltningen løftet Snøheimsaken til det faglige nivået som både forskrift og forvaltningsplan krever, ville det neppe vært behov for vår inngripen i saken. Det er jo totalbelastningen som bruken av Snøheim, Snøheimveien og tilhørende hytter/rutenett vil skape det vil være interessant å se på – ikke de praktiske og økonomiske behov som en turforening måtte hevde å ha.
Saken reiser mange prinsipielle spørsmål, både når det gjelder tolkning av verneformålet med denne nasjonalparken, generell verneområdeforvaltning, ulike nasjonalparker med ulike verneformål, den nye naturmangfoldloven, mangel på naturfaglig utredning, offentlig saksbehandling med mer.
Når ”tålegrensen” for Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark skal vurderes – hva regnes som utgangspunktet? Er det aktiviteten vi hadde i 2002 da parken ble åpnet? Og har vi allerede en tilrettelegging som sikrer det tradisjonelle friluftslivet?
Bevar Dovrefjell krever at Snøheim blir sett i en helhetlig sammenheng i forhold til de aller viktigste formålene med nasjonalparken. Dette må gjøres i tråd med forvaltningspraksisen som er nedfellt i Forvaltningsplanen for å vise:
- hensyn til villreinen, en art vi har internasjonalt ansvar for å verne om, og som allerede har måttet tilpasset seg en rekke store inngrep. Inngrep som hovedsakelig er gjort uten natur og villreinfaglige vurderinger.
- hensyn til det akselererende tapet vi har av uberørt natur. Dette er en naturkvalitet som det stadig blir mindre av, og som det er et Statlig mål å begrense ”bit for bit” tapet vi så langt har sett. En massiv tilrettelegging på Snøheim uten avbøtende tiltak vil med stor sannsynlighet forringe denne delen av hovedformålet.
Bevar Dovrefjell betviler at det er anledning til å tillate Snøheim innenfor de strenge rammene som er strukket opp for denne nasjonalparken. Forvaltningsplanen er entydig på hva som skal prioriteres hvis det oppstår en interessekonflikt mellom bruk og vern. Forvaltningsplanen er også entydig på hvilke konkrete vurderinger som må gjøres hvis hovedformålet påvirkes nevneverdig.
Bevar Dovrefjell takker alle som har satt seg inn i saken og vist interesse for vårt arbeid. Vi har tidligere gjengitt artikkelen der historiker Hans Olav Bråtå beskriver konfliktene da Rondane nasjonalpark ble opprettet. Resultatene av utbygging og vei i Rondane får en vurdere selv, men ser en på GPS-plottene fra Rondane i 2009, er det nærliggende å tro at det er en sammenheng mellom villreinens arealbruk og tilrettelegging/turisme. Dette gjør det enda mer ulogisk at Snøheimsaken er holdt utenfor FoU / GPS-prosjektet for Snøhettaområdet, som er satt i gang, nettopp for å belyse turismens påvirkning av villreinen i nasjonalparken og det nedlagte skytefeltet.
Her er link til Bråtå sin artikkel
For styret i Bevar Dovrefjell
Torgrim Sørseth